Runde 3 ble spilt i går, og sort scoret utrolig godt denne dystre høstkvelden.
Partier og resultatliste på Turneringsservice.
Runde 3:
2
|
Magnus Bjørnsen | Jan Henrik Ytteborg | 0-1 |
3
|
Vegard Gundersen | Kjell M Haug | remis |
4
|
Asle Jørgensen | Ole Petter Pedersen | remis |
5
|
Carlos Barrientos | Geir Hem | 0-1 |
7
|
Lars Eivind Lervåg | Georg Barlindhaug Ellingsen | 0-1 |
8
|
Eivind Tjensvoll | Harald Hageland | 0-1 |
10
|
Helge Simonsen | Julius Vidarssønn Langhoff | 1-0 |
11
|
Tom Thorstensen | Tobias V Langhoff | 0-1 |
12
|
Ole Kristian Nordsveen | Rune Arild Wågene | 1-0 |
Utsatte partier:
|
|||
2.12
|
Julius Vidarssønn Langhoff | Per-Erik Evensen | *uts |
2.8 | Trond Allum Kristoffersen | Helge Simonsen | *uts |
3.1
|
Geir Farner | Kristoffer Gressli | *uts |
3.6
|
Trond Allum Kristoffersen | Henrik Seljeset Berg-Olsen | *uts |
3.9
|
Per-Erik Evensen | Geir Solstad | *uts |
Resultater i turneringsservice
Kommentarer til partiene
Magnus vs Jan Henrik
Det er veldig gøy når «ferske» spillere biter godt fra seg, og Magnus har hatt en fin start i turneringen. I dette partiet får vi en engelsk åpning hvor det meste følger relativt kjente spor fram til 8…b6, som er et sjeldent svar på hvits 8. d5.
Uten å sjekke en computer ser det ut som om sort får et overtak i det følgende, hvits 9. Lg5 er ikke spesielt effektiv og 10. Db3 blir raskt utnyttet av sort med 10…c4. Sort får riktignok en svak bonde på d5, og det kunne kanskje vært et angrepspunkt for hvit? Løperen forlater og går tilbake til g2 i en periode hvor sort bygger opp et angrep. Dette er ikke utypisk når vi møter spillere som angivelig er litt bedre enn oss, det er lett å bli litt passiv uten at det er hensikten. Den avgjørende feilen er 20. Tfe1 som sprekker opp hvits forsvarskjede – og litt senere kommer en gaffel som vi er flere som går på til stadighet. Interessant, og Magnus kommer definitivt sterkt tilbake i neste runde!
Vegard – Kjell 1/2-1/2
To solide spillere, og sort spiller et relativt solid slavisk forsvar (2…c6 etter dronningbondeåpning). Hvit fianchetterer sin lyse løper og lar dermed sort få anledning til å ta c-bonden, et interessant valg. Senere gir hvit også opp kontrollen av d5, men det gir samtidig egen springer tilgang til e4 – og det påfører sort et permanent problem på e6/f6 så lenge hvit er i stand til å holde e5-bonden. Spiller sort …f6 blir e6-bonden svak.
Akkurat det valget gjør sort, i en stilling hvor hvit kontrollerer e5. Jeg er usikker på om det var lurt. Sort velger deretter å gi materiellet tilbake, og dermed har vi en materielt lik stilling hvor begge har en isolert bonde. Med 22…Lxc5 får imidlertid hvit ryddet i bondestrukturen og løperparet, et fint utbytte av en slagveksling.
Hvit får imidlertid ikke helt overtaket, og bruker mye tid i det påfølgende til å rote rundt med dronningen før 28. Te1 endelig setter e-bonden under press. 30. La5?! virker som bortkastet tid, sort får gratis plassert tårnet i e-linja og forsvart bonden. Likevel liker jeg hvordan hvit fortsetter partiet med et aggressivt kjør på kongefløyen, og vi får en særdeles komplisert stilling. Den avvikles til en klar remisstilling med ulikefargede løpere. En interessant dyst!
Asle vs Ole Petter 1/2-1/2
En meget rask, men ikke spesielt fredelig remis. Etter en relativt udramatisk start på partiet hvor de fleste lette offiserene forsvinner får hvit muligheten når sort spiller 19…g6?!. Hvit svarer med 20. Lxg6!! – og eksponerer sorts konge fullstendig. Imidlertid har ikke hvit noe å følge opp med annet enn en evig sjakk. Tårnene er for langt unna, uten åpne linjer å komme fram via. 20. e4 var kanskje et forberedende trekk som kunne fungert?
Carlos – Geir 0-1
Firspringerspill var en åpning noen av oss lærte som barn, og som er sjelden å se i våre dager. Det får vi imidlertid her, og sort får et tidlig initiativ etter 6. Se4?! Springernes liv er kort, og det er ikke helt åpenbart at noen skal få et overtak før hvit roter bort en bonde med 23. d5? – noe som sort tar i mot på et godt vis. I tillegg til å ligge en bonde over har sort betydelig sterkere bønder. I kjent stil prøver Carlos på noen triks, men sort er med på notene og plukker i stedet opp begge de svake hvite bøndene. Partiet burde være over, men hvit forsvarer seg bra, og med dronningene på brettet er det aldri helt trygt. Sort får imidlertid ledet hvit inn i en mattstilling etter først å ha vært innom en trekkgjentakelse – kanskje skulle hvit sjakket nok en gang på f7 for å se hva som skjedde?
Tom – Tobias 0-1
Her har vi en kandidat til Årets vakreste trekk! Etter en hollandsk åpning velger kanskje ikke hvit den tryggeste fortsettelsen – å spille g3 og Lg2 og dermed ha en solid stilling i tilfelle et angrep på kongefløyen.
På den annen side provoserer hvit fram et avbytte som gir hvit løperparet og en ekstra bonde i sentrum. Men i stedet for å følge opp med e3, Ld3 og Se2/f3 og deretter 0-0 driver hvit med helt andre ting – to trekk med springeren og a4 kaster bort tid. f3?! er tvilsomt (det er nok bedre med e3 og Ld3 først, deretter f3 og e4, og avbyttet på f6 hjelper bare sort. Med 15…Dh5 er presset på den nå svake f3-bonden enormt. Kanskje hadde 16. Dd1 vært å foretrekke. Men 16. Kf2 gir sort anledning til å spille det meget pene trekket 16…Sg4+!! På 16. Kf2 sto det tre brikker mellom tårnet og kongen i f-linja. Med 16…Sg4+ forsvinner den ene, og om hvit aksepterer offeret følger 17…fxg4+. Å slå var nok ikke best, men hvit var uansett i store problemer her. Kanskje kan 17. Ke2 være å foretrekke, men 17…Sxh2 med trussel mot f3 var utvilsomt ikke lystelige framtidsutsikter, det heller.
Ole Kristian – Rune 1-0
En litt utradisjonell, men grei åpning hvor hvit får litt rom i sentrum og deretter velger å gi løperparet med 6. Lxc6. Det ødelegger sorts bondestruktur noe, men på den annen side får sort en ekstra bonde inn mot sentrum, noe som sjelden er negativt. Mer tvilsomt er sorts eget valg om å gi løperparet igjen med 7…Lxf3?!, i stedet for å utvikle med …Lg7. Deretter følger dessverre 8…f6?, nok motivert av å få unna bonden på e5, men det svekker egen forsvarsstilling betydelig. Sort er deretter i store problemer, og Ole Kristian har nesten sin egen kandidat til årets vakreste trekk med 11. Lxg5!! med trusselen om 12. De7 og matt. Nesten fordi han overser en matt i to med 11. Dh5+ Kf8 12. Df7#.
Sort overlever angrepet etter energisk forsvar, men kommer ut av mattrusselen offiser og bonde under. 21…Db6 med tilbud om å bytte dronninger var kanskje en mulighet, men det er for mange svakheter i sorts stilling til å stå i mot lenge, dessverre.
Helge – Julius 1-0
Her åpnes det vel italiensk, om barnelærdommen er riktig. Det blir fort særdeles åpent rundt sorts konge, med en artig liten taktikk fra hvit med 6. Lxf7!. Om kongestillingen hadde vært tryggere ville det vært interessant om sort hadde grepet muligheten til å spille 18…Txf3!? – med løperparet ville antakelig en åpnere stilling rundt kongen vært en fordel som kanskje kunne kompensere for kvaliteten. I stedet får hvit i gang sine offiserer og driver sort over på defensiven. Å åpne e-linja er definitivt verdt en bonde i denne stillingen, den får hvit uansett igjen kort tid etter. I en vanskelig stilling var det kanskje heller ikke best å spille 31…Ke7, bedre var muligens 31…Kg8, skjønt poenget nok var hvits uansett.
Per Erik – Geir S 0-1
Begge spiller solid i åpningen, skjønt jeg er ikke blant dem som liker ..Sc6 før …c5 er spilt. c7 blir fort et punkt å spille mot for hvit etter at c-linja er åpnet. Hvit spiller ørlite trangt, og får ikke umiddelbart nytte av den halvåpne c-linja. 15…Sxd4! er et triks vi er mange som faller for, det er så utrolig lett å glemme at bonden på e3 er bundet fordi den beskytter dronningen på e2. Sort spiller godt i denne delen av partiet – springeren på b3 har ikke noen hast med å slå ut løperen på d2, i stedet bygges opp angrepet mot kongefløyen på en god måte. Hvit velger å åpne g-linja med 27. gxf4, noe som gir mulighet for å spille mot g7, men det er i praksis vanskelig. Partiet er et godt eksempel på betydningen av initiativ, at sort ligger en bonde over er egentlig det minst interessante ved stillingen lenge, før sort bruker overtaket og initiativet til å konvertere til en klart vunnet stilling med tre sammenhengende fribønder. Godt spilt!
Eivind – Harald 0-1
En engelsk åpning, men hvit velger ikke å fianchettere på kongefløyen, noe som vel er det klart vanligste. Hvit velger uprovosert å gi løperparet med 7. Lxf6?!, her var det mulighet til bare å la løperen stå for å se om sort ville velge å svekke egen bondestruktur med …h6 på et tidspunkt. Dessuten har sort et problem med e7 så lenge løperen står på g5, da vil …e6 binde springeren inntil sort rekker å flytte dronningen.
Kan hende er 10. Tb1 bedre enn 10. a3. Det vil i alle fall ta tårnet ut av diagonalen og frigjøre den hengende springer på c3.
Hvit velger ikke å rokere, men kan hende var 14. Lf3 bedre enn 14. d5, som jo gjør c-bonden til et lite problem. For øvrig var nok rokade et godt valg i denne stillingen.
Sort velger å avvikle de lette offiserene, noe som kanskje var fornuftig; sorts løper hadde lite å bidra med offensivt, i alle fall. Hvit burde kanskje svart med 24. hxg3, i stedet for 24. Dxg3. Hvit har de tunge offiserene godt samlet og i et relativt bra samarbeid før dette. 24…f5 bør nok uansett møtes med 25. exf6 ep, ellers blir det veldig lukket og med c4 som hovedfeltet man spiller om. Og akkurat det kan umulig være bra for hvit?
I denne fasen av partiet er sort mye mer aggressiv og tar initiativ. Hvit blir passiv og kommer bakpå. Hvit gir to bønder i et ikke helt vellykket forsøk på å få til noe motspill, og selv om partiet avgjøres med en bukk var dette en vinst for sort uansett.
Lars Eivind – Georg 0-1
To av våre mest talentfulle unge menn i spennende dyst. Lars Eivind er en del av f4-brigaden, og her blir det fart fra starten med 1…e4. Etter seks trekk har sort tre isolerte bønder, inkludert en dobbeltbonde, men har til gjengjeld løperparet. Dessverre ryker hvit på tabbe i 9. trekk, grådigheten ble for stor. Bonden som så ut til å stå i slag var indirekte dekket av dronningen som sjakker og plukker opp springeren. Viktig for alle å lære seg disse triksene! Mellomsjakker kan være helt avgjørende i mange stillinger.
Sort setter mesterlig press på hvits skjøre kongestilling umiddelbart, og det er egentlig lite hvit kan gjøre for å komme inn i partiet igjen mot et så aktivt og godt spill. Sort rokerer langt, og sender kongen rett over i sin svake bondestruktur. Det bør være riktig slik stillingen er.
Men er det noen vei tilbake for hvit? Er det mulig å spille 29. Da7 etter 28…Tg7, da henger nemlig tårnet på h8 og en sjakk på a8 vil være fryktelig for sort. Å gi kvalitet når man allerede er offiser mot bonde under er nok ikke det beste, siden det ikke kan følges av et mattangrep. Så 29. Txf4?? er nok ikke bra.
På slutten er dette uansett vunnet for sort, men etter 49…f5 er det nok større håp i å slå av og få så få bønder som mulig. Lys løper og a-bonde til slutt gir faktisk noen remismuligheter så sant kongen kontrollerer a1! Det er slikt vi må tenke på når det ser som mørkest ut – er et en eller annen måte å avvikle på som øker mulighetene for å svindle meg til en remis?
Bra spilt av Georg som virkelig viser bra spill i 2015!