Fire partier spilt mandag kveld, kanskje ikke helt topp kvalitet – men mye å lære!
Ole Petter Pedersen vs Trond Kristoffersen
[pgn]
[Event «Kampen høst»]
[Site «?»]
[Date «2013.11.25»]
[Round «?»]
[White «Pedersen, Ole Petter»]
[Black «Kristoffersen, Trond»]
[Result «1-0»]
[ECO «A25»]
[PlyCount «73»]
1. c4 e5 2. Nc3 Nc6 3. g3 Nf6 4. Bg2 Be7 5. d3 O-O 6. Be3 (6. Nf3 d5 7. cxd5
Nxd5 8. Nxd5 Qxd5 9. O-O) 6… Bb4 7. Qb3 Qe7 8. Bd2 Nd4 9. Qd1 c6 10. a3 Bd6 (
10… Bxc3 11. Bxc3 Rd8 12. Nf3) 11. e3 Ne6 12. Nge2 b6 13. O-O Rb8 (13… a5
14. f4 Ba6 15. f5 Nc5) 14. Re1 Bb7 15. d4 exd4 (15… b5 16. c5 Bc7 17. Qc2)
16. exd4 Rfc8 17. d5 Nc5 18. Nd4 Qf8 19. Bg5 Be7 (19… Re8 20. Rxe8 Nxe8) 20.
Nf5 Re8 21. b4 (21. Rxe7 Rxe7 22. Bxf6 gxf6 23. Qg4+ Kh8 24. Qh4) 21… Na6 22.
Nxe7+ Rxe7 23. Bxf6 Rxe1+ 24. Qxe1 Re8 25. Qd1 gxf6 26. Qg4+ Qg7 27. Qxd7 Rb8
28. dxc6 Bc8 29. Qd8+ Qf8 30. Qxf6 Nc7 31. Qg5+ Kh8 32. Qe5+ Qg7 33. Qxc7 Qxc3
34. Qd8+ Kg7 35. Rd1 Bg4 36. Qg5+ Kh8 37. Qxg4 1-0
[/pgn]
Åpning: A25 Engelsk vs kongeindisk. Vi kommer helt ut av teorien med 6. Le3, og det er ikke et godt tegn for hvit. Sort får den beste åpningen med et klart initiativ, og hvit må bruke litt tid på å regruppere – løperen trekkes tilbake til d2, og dronningen går hjem til d1.
10…Ld6 er imidlertid et dårlig valg av sort, nå blir det dårlig koordinasjon med en svak bonde på d7 og vanskelig å få til eget spill. Bedre ville vært å slå springeren og følge opp med Td8, for å forberede d5!.
Computeren liker f4 for hvit, men det reflekterte jeg ikke så mye over. Det var viktigere å få spilt d4 for min del, med avbytter som ville lede til en sterk stilling. Fritz liker ikke at sort slår bonden, men det kreves god sjakkpsyke for å la være. 16…Rfc8 er den første feilen i partiet, og dette leder til et sterkt angrep fra hvit langs den åpne e-linja, med et enormt press som egentlig skal lede til vinst.
Men hva er riktig fortsettelse etter 20…Te8? Her tenkte jeg lenge, men fant ikke riktig fortsettelse: 21. Txe7!! med fortsettelsen 21…Txe7 22. Lxf6 gxf6 23. Dg4+ Kh8 24. Dh4 og dama og springeren kombinerer fint med mattrusler som vil lede til enormt tap av materiell. Jeg så ikke fortsettelsen etter 23. Dg4 og var usikker på om jeg fikk noe særlig materiell – derfor valgte jeg det enkle; splitte bøndene foran kongen og spille på den svakheten.
Det fungerte greit, og sort var nå så på defensiven at det var umulig å skape noe motspill.
Henrik S. Berg-Olsen vs Geir Farner 0-1
[pgn]
[Event «Kampen høst»]
[Site «?»]
[Date «2013.11.26»]
[Round «?»]
[White «Berg-Olsen, Henrik S.»]
[Black «Farner, Geir»]
[Result «0-1»]
[ECO «B46»]
[Annotator «Ole Petter,Pedersen»]
[PlyCount «58»]
1. e4 c5 2. Nf3 Nc6 3. d4 cxd4 4. Nxd4 e6 5. Nc3 a6 6. Nf3 (6. Be2 Qc7 7. Be3)
6… Qc7 7. Bc4 (7. Bd3) 7… Nf6 8. O-O b5 9. Bb3 (9. Bd3 b4 10. Na4) 9… b4
10. Ne2 (10. Nd5 exd5 11. exd5 Na5 12. Re1+ Kd8 13. Ng5 d6 14. Ba4) 10… Nxe4
11. Re1 Be7 (11… Bc5 12. Ned4 f5) 12. Ned4 Nc5 13. Nxc6 Qxc6 14. Qd4 O-O 15.
Qg4 (15. Bd5 exd5 16. Rxe7) 15… Nxb3 16. cxb3 Rb8 17. Bh6 Bf6 18. Re4 (18.
Rac1 Qb6 19. Ne5) 18… Kh8 (18… Qc2) 19. Rf4 Bxb2 20. Nd4 Bxd4 21. Rxd4 gxh6
22. Rxb4 Bb7 23. Rc4 Qd6 24. Rd1 Qe5 25. Qd4 Qxd4 26. Rcxd4 Bc6 27. h4 Rg8 28.
f3 Bxf3 29. g3 Bxd1 0-1
[/pgn]
Åpning: B46 Siciliansk, Taimanov-variant. Hvit kommer klart best ut av åpningen, inntil vi forlater mesteparten av teorien med 6. Sf3? Det var ingen grunn til å flytte springeren nok en gang, Le2 eller Lf4 – eventuelt Sxc6 var fine alternativer. Med 7. Lc4 henger løperen, og står rett i angrepslinja til dronningen.
Sort har nå utliknet og overtar initiativet direkte via b5 og b4. 10. Se2 er ikke det beste valget, men det var VELDIG vanskelig å se at 10. Sd5?! faktisk er bra for hvit. Poenget er at e-linja åpnes, og sort må flytte kongen til det veldig ubehagelige feltet d8, med et voldsomt angrep fra hvit.
Sort har nå overtaket, men hvit kommer bra tilbake med 17. Lh6, som i det minste sørger for at sort må bruke krefter på å forsvare seg. Ved 18. Te4 var det nok riktigere å spille Tac1, forstyrre dronningen på c-linja Sort griper imidlertid ikke muligheten til å invadere 7. raden med Dc2.
Men etter Kh8 fungerer ikke hvits kombinasjon; nå står løperen på h6 i slag og det fiffige 20. Sd4 er ikke like fiffig som før. Det taper tvertimot materiell direkte. Hadde dronningen vært på g3 i stedet for g4, kunne hvit faktisk hatt noen mattmuligheter, men nå tar det for lang tid å koordinere dronning og tårn, og det overveldende materielle overtaket er umulig å stoppe.
Carlos Barrientos vs Harald Hageland 1-0
[pgn]
[Event «Kampen høst»]
[Site «?»]
[Date «2013.11.26»]
[Round «?»]
[White «Barrientos, Carlos»]
[Black «Hageland, Harald»]
[Result «0-1»]
[ECO «B23»]
[PlyCount «75»]
1. e4 c5 2. Nc3 Nc6 3. d3 g6 4. f4 d6 5. Nf3 Bg7 6. Be2 Bg4 7. O-O Nd4 (7…
Nf6 8. h3 Be6) 8. Nxd4 Bxd4+ 9. Kh1 Bd7 10. Bf3 Qc8 11. Ne2 (11. Qe2 Nh6 12.
Nd5 e6) 11… Bg7 12. Ng3 Rb8 (12… h5 13. h4 Nf6 14. f5 Ng4) 13. c3 h5 14.
Be3 (14. f5 Nf6 15. fxg6 fxg6 16. e5 dxe5 17. Qb3) 14… h4 15. Ne2 Nh6 (15…
h3 16. gxh3 Rxh3 17. Ng3 Nh6 18. f5 gxf5 19. Bxh6 Bxh6 20. Nxf5 Bxf5 21. exf5
Rh4) 16. Rc1 Ng4 17. Bg1 Bh6 18. d4 Nf6 19. a3 Bc6 20. d5 Bd7 21. c4 (21. e5
Nh5 22. exd6 exd6 23. Qe1) 21… a6 22. Qe1 Bg7 23. b3 b6 24. Bf2 h3 25. g3 Ng4
26. Bg1 e5 (26… O-O 27. Qd2 Rd8) 27. dxe6 Bxe6 28. Qd2 (28. f5 gxf5 29. exf5
Bxf5 30. Nd4+) 28… Qc7 29. Rcd1 Rd8 30. Nc3 Nf6 31. Nd5 Qb8 (31… Nxd5 32.
cxd5 Bc8 33. f5) 32. f5 gxf5 (32… Bxd5 33. exd5 gxf5 34. Qg5 O-O) 33. Nxf6+
Bxf6 34. exf5 Bc8 35. Rfe1+ Be5 (35… Kf8) 36. Rxe5+ Kf8 37. Qg5 Bb7 38. Qe7+
0-1
[/pgn]
Åpning: B23 – Lukket siciliansk. Carlos kan spille en rekke forskjellige åpninger, og er gjerne en svært uforutsigbar spiller – annet enn at det går veldig raskt. Med 3. d3 og 4. f4 er vi fort ute av de vanlige variantene, men det er først etter 7…Sd4 at vi er på helt ukjent mark for partisamlingene.
Bedre var nok også 7…Sf6, utvikler en offiser og gir anledning til å rokere – et element som ble vesentlig i dette partiet.
Hvit har et klart initiativ og betydelig mer rom etter åpningen, men i stedet for å kjøre på i sentrum med for eksempel 11. De2 fulgt av 12. Sd5, velger hvit å omplassere sin dronningspringer over på kongefløyen. Det er et valg som gjør at hvit gir fra seg muligheten til å utnytte ubalansene som har oppstått i åpningen.
Med 14. Le3? overtar sort initiativet i partiet, men h-bonden må drives opp på brettet så langt som mulig. Når sort ikke spiller 15…h3, må hvit svare med 16. h3. Det ignoreres imidlertid. Først åtte(!) trekk senere kommer …h3. I denne perioden bølger spillet fram og tilbake med den ene unøyaktigheten etter den andre. Men mangelen på …h3 gjør at det hele tiden er hvit som i praksis klarer seg best, særlig etter 20. d5 har hvit et fast grep om sentrum, der kongen fortsatt befinner seg.
Hvit griper ikke anledningen til å åpne sentrum og eksponere kongen. Men siden sort ikke starter noe motspill med …h3, gjør det faktisk ikke noe at hvit venter noen trekk med e5!, som er et trekk som gir en sterk fordel for hvit.
24…h3 kommer endelig, og med 26…0-0 vil sorts konge være i sikkerhet, og da vil mye av kraften i 27. e5 være borte. I stedet er det sort som spiller 26…e5?? noe som gir hvit anledning til igjen å bryte gjennom i sentrum. Nok en gang glipper muligheten for hvit, og 28…0-0 vil igjen gi sort en sikker stilling. Det kommer imidlertid aldri, og etter 29…Td8?? er sort sjanseløs mot artilleriet som har stilt seg opp – selv om hvit i flere trekk misser f5!
Etter 31. Sd5 har faktisk sort igjen anledning til å komme unna problemene, men velger å trekke unna dronningen i stedet for å bytte springere og redusere trykket i sentrum.
Med 35…Lb5 kommer den helt avgjørende feilen som sort ikke kan komme tilbake etter. Med kongen uten fluktmulighet på 2. raden kan nemlig løperen bare slås; slår sort tilbake er det matt på d8.
Stein Sjuls Hansen – Rune Arild Wågene 1-0
[pgn]
[Event «Kampen høst»]
[Site «?»]
[Date «2013.11.26»]
[Round «?»]
[White «Hansen, Stein Sjuls»]
[Black «Wågene, Rune Arild»]
[Result «1-0»]
[ECO «C55»]
[Annotator «Ole Petter,Pedersen»]
[PlyCount «63»]
1. e4 e5 2. Nf3 Nc6 3. Bc4 (3. Bb5 a6 4. Ba4 Nf6 5. O-O Be7 6. Re1 b5 7. Bb3 d6
8. c3 O-O 9. h3) 3… Nf6 4. Nc3 d6 5. h3 (5. Ng5 d5 6. exd5 Nd4 7. d6 Be6 8.
Nxe6 fxe6 9. dxc7 Qxc7) 5… h6 6. O-O Be6 7. Bb5 a6 8. Bxc6+ bxc6 9. d4 Bc4 (
9… exd4 10. Nxd4 Bd7 11. Qf3 c5) 10. Re1 Qe7 11. dxe5 dxe5 12. Be3 Rd8 13.
Qc1 Bb5 (13… Nd7 14. Rb1 Qf6 15. b4) 14. a4 Bc4 15. b3 Be6 16. Nxe5 Qb4 17.
Qb2 Qb7 18. Red1 Rxd1+ 19. Rxd1 c5 20. f3 Bd6 21. Nd3 Nxe4 (21… c4 22. bxc4
Qxb2 23. Nxb2 Nd7) 22. Nxe4 O-O 23. Nf4 Bxf4 24. Bxf4 f5 25. Nxc5 Qb6 26. Qd4
c6 27. Nxe6 Qxd4+ 28. Rxd4 Re8 29. Rd8 Kf7 30. Rxe8 Kxe8 31. Nxg7+ Kf7 32. Nxf5
1-0
[/pgn]
Åpning: C55 Tospringeråpning. Stein er trofast mot Bobby Fischers standardåpning, 1. e4. Vi er på vei inn i et klassisk spansk parti da hvit leder oss bort fra den klassiske stillingen med 4. Lc4 i stedet for 4. Lb5. Med 4…d6 kommer en unøyaktighet som tar oss bort fra hovedteorien. Her kan hvit angripe direkte via 5. Sg5, vinne en bonde som igjen kan brukes til å gi sort det ubehagelige valget mellom å ta igjen bonden eller forsvare f7.
Hvit velger det trygge, 5 h3. Hvit har ganske raskt splittet sorts bondestilling på dronningfløyen, noe som gir en ubalanse å spille på for begge sider. Hvit følger presist opp med 9. d4! – og den bonden må bare slås. For hvits del er det imidlertid ingen hast med å bryte spenningen.
Med 13…Lb5 gir sort hvit anledning til for alvor å ta initiativet, vinne terreng på dronningfløyen og tvinge løperen hjemover. Hvit vinner også en bonde, og står klart til vinst.
Begge spillere er veldig presise i de neste trekkene, men siden hvit er nøyaktig, blir det heller ikke mulig for sort å utlikne stillingen. Så gjør sort et svakt trekk, 21…Sxe4?? som i praksis avgjør partiet.
Hvit avvikler til en klart vunnet stilling.
