En gjennomgang av Asle vs Rune, Geir F vs Geir H, Rune vs Harald og Stein vs Geir F, godt hjulpet av analyseprogrammet Fritz.
Asle Jørgensen – Rune Arild Wågene 1-0
[pgn]
[Event «Kampen høst 2013»]
[Site «?»]
[Date «2013.10.05»]
[Round «2»]
[White «Jørgensen, Asle»]
[Black «Wågene, Rune Arild»]
[Result «1-0»]
[PlyCount «55»]
1. d4 d5 2. c4 c6 3. Nf3 Bg4 4. Nbd2 Nf6 5. Qc2 e6 6. e3 Bd6 7. Bd3 Bxf3 8. Nxf3 Ne4 (8… Na6 9. Bd2 Nb4) 9. Bxe4 dxe4 10. Qxe4 Bb4+ 11. Bd2 Qa5 12. Qc2
Nd7 13. a3 Bxd2+ 14. Nxd2 Qg5 15. g3 Qh5 16. Ne4 Qf3 17. O-O Nf6 18. Nd6+ Ke7
19. Nxb7 Ne4 20. Qd1 Qf6 21. b4 h5 22. Nc5 Nxc5 23. bxc5 h4 24. Rb1 Qg6 25.
Rb7+ Kf6 26. Qf3+ Kg5 27. Qf4+ Kh5 28. Qxh4# 1-0 [/pgn]
En jevn åpning med slavisk forsvar, både sorts 3…Lg4, hvits 4. Sbd2 og 5. Dc2 er litt uvanlige valg. Med 6…Ld6 er vi ute av åpningsteorien; det vanligste her er 6…Sbd7. Stillingen er uansett jevn.
Med 8…Se4 gjør sort en feil som i praksis gir hvit en vinnende stilling. Her ryker nemlig en bonde, takket være presist spill fra hvit mot det aggressive angrepet. 8…Sa6 med sikte på Sb4 i neste trekk er favoritten til Fritz; hvit mister løperparet.
Fra trekk 14 til 16 gjør også sort tre dronningtrekk etter hverandre, uten at det egentlig er påkrevd. Å rokere og få flere brikker i spill ville vært en bedre løsning.
Når b-linja blir åpnet er det fritt fram for hvit, og enkelt å konvertere overtaket til vinst.
Geir Farner – Geir Hem 1-0
Skulle vurdert partiet, men notatene var åpenbart feil, det var umulig å forstå hvordan trekkene var i en kritisk, tidlig fase av spillet. Så ut til at Farner fikk et initiativ etter en slavisk åpning, når Hem beskytter b7 med De7 i stedet for å la hvit ta bonden og så angripe tilbake med Tb8, med mulighet for dronningbytte og jevn stilling.
Rune Arild – Harald 1/2 – 1/2
[pgn]
[Event «Kampen høst»]
[Site «?»]
[Date «2013.09.23»]
[Round «?»]
[White «Wågene, Rune Arild»]
[Black «Hageland, Harald»]
[Result «1/2-1/2»]
[PlyCount «119»]
1. e4 c5 2. Nc3 Nc6 3. g3 d6 4. Bg2 Nf6 5. d3 e5 6. Bg5 Be7 7. Bxf6 Bxf6 8. Nd5
Be6 9. a3 Bxd5 10. exd5 Nd4 11. Ne2 (11. c3 Nf5 12. Qa4+ Kf8) 11… O-O 12. c3
Nb5 13. c4 (13. O-O Qd7 14. a4) 13… Nd4 14. O-O Rb8 15. Nxd4 cxd4 16. b4 b6
17. a4 Qc7 18. b5 a5 19. bxa6 Ra8 20. Be4 Rxa6 21. Qh5 g6 22. Qf3 Bg7 23. Rfb1
Rfa8 24. Qd1 f5 25. Bf3 Bh6 26. Rb4 Bg5 27. h4 Bd8 28. h5 Qf7 29. hxg6 hxg6 30.
g4 Qd7 31. gxf5 gxf5 32. Bg2 Qg7 33. Qh5 Bg5 34. Rab1 Rb8 35. a5 Bd2 36. Rxb6
Raxb6 37. axb6 (37. Rxb6 Rd8 38. a6 Qh7 39. Qxh7+ Kxh7 40. a7 Ra8 41. Rb7+ Kg6
42. c5 Bb4 43. c6) 37… f4 38. f3 (38. Ra1 f3 39. Qxf3) 38… Ba5 39. b7 Qf7
40. Qg4+ Kf8 41. Qc8+ Qe8 42. Qf5+ Qf7 43. Bh3 Qxf5 44. Bxf5 Ke7 45. Rb5 Bc7
46. Kf1 Kd8 47. Bc8 Ke7 48. Kg2 Ke8 49. Rb2 Kd8 50. Ra2 Bb6 51. Ra8 Kc7 52.
Rxb8 Kxb8 53. Kh3 Kc7 54. Kg4 Bc5 55. Kf5 Bb6 56. Ke6 Bc5 57. Ke7 Bb4 58. Kf6
Bc5 59. Kg5 Bb4 60. Kh4 1/2-1/2
[/pgn]
Et spennende parti der vi nådde et sluttspill som er veldig instruktivt for spillere på vårt nivå.
Vi forsvinner fra teorien med 6. Lg5 – et typisk aggressivt «Rune-trekk», med påfølgende slag på f6. Åpningen er jevn, hvit får en anledning til å hindre rokade med 11. c3 og 12. Da4+, men velger Se2 i stedet (helt ok).
Med 13. c4 får sorts springer et fint hjem på d4, her kunne hvit rokert i stedet. Bonden står fint på c3, det er ingen hast med å tvinge motstanderens brikke til et bedre felt. Uansett er a4 bedre i så måte; da må springeren tilbake til c7.
Ved 23. trekk gjør begge en feil; hvits løper har ingen felter og kan tas ved f5, men både hvit og sort overser det.
Sort står kanskje marginal bedre i denne perioden, men fint motspill av hvit med h4 og h5 bringer nye ubalanser inn på brettet. Det er ikke enkelt å finne de riktige trekkene i denne stillingen.
Hvit tar sjansen på å åpne stillingen foran egen konge, det er antakelig en god løsning.
Sort gjør en viktig feil med 35…Ld2, ettersom det gir hvit en farlig fribonde. Men bedre for hvit var 37. Txb6; nå henger det overalt hos sort; på d6, d2 og f5. Men å slå med bonden gir fortsatt et kraftig overtak for hvit.
Ved trekk 38 overser hvit en fin taktikk. 38. Ta1 er veldig sterkt; sort kan ikke slå bonden på grunn av 39. Ta8+!, noe som tvinger sort til å gi dronning mot tårn.
39…Df7 er et forsøk på å bytte dronninger, men hvit gjør helt riktig ved å svare med 40. Dg4. Nå er vinsten innen rekkevidde – etter 40…Kf8 skal hvit spille 41. Dc8+ – med 42. Lh3 etter 41…De8. Men løpertrekket så ikke hvit, og fortsetter dermed i en stadig vunnet, men ikke fullt så enkel stilling.
Når dronningene kommer av brettet, er dette en vinst for hvit, selv om det ikke er helt enkelt. Ved å trekke løperen til c8 stenges nemlig tårnet ute fra spillet; hvit kan eventuelt gi materiell for å bli kvitt b-bonden.
I mellomtiden kan hvits tårn jakte på andre svakheter i sorts stilling, gjerne sammen med kongen. Et offer på d6 er en mulighet; c5 er et annet åpenbart trekk; det skaper en ny fribonde.
Dette er en type stilling der sort bare kan stå og vente på at noe skjer. Det er ingen muligheter for motspill, og hvit kan bruke all den tid han måtte ønske på å forbedre stillingen, for eksempel ved å bringe kongen fram i angrep.
Siden løperne er på ulik farge, er det utrolig viktig å holde tårnet på brettet for hvit. Dessverre velger hvit å bytte tårn, og da er det ikke mulig å tvinge fram noen vinst.
Stein Sjuls Hansen – Geir Farner 0-1
[pgn]
[Event «Kampen høst»]
[Site «?»]
[Date «2013.09.23»]
[Round «?»]
[White «Hansen, Stein Sjuls»]
[Black «Farner, Geir»]
[Result «0-1»]
[PlyCount «68»]
1. e4 c5 2. Nf3 Nc6 3. d4 cxd4 4. Nxd4 e6 5. Bc4 a6 6. O-O Nf6 7. Nc3 Qc7 8.
Be3 b5 9. Nxc6 bxc4 10. Nd4 Bb7 11. f3 Bd6 12. h3 O-O 13. Qe2 Nh5 14. Bf2 Bh2+
15. Kh1 Be5 16. Rad1 Bg3 17. Qe1 Rfe8 18. Nde2 Bxf2 19. Qxf2 Rad8 20. f4 d6 21.
f5 (21. e5 f5 22. Rxd6 Rxd6 23. exd6 Qxd6) 21… Nf6 22. Ng3 Rf8 23. Rde1 Nd7
24. Nh5 d5 25. f6 (25. exd5 exd5 26. Re7) 25… g6 26. Qd2 (26. exd5 gxh5 27.
dxe6 fxe6 28. f7+ Kh8 29. Rxe6) 26… Kh8 27. Qh6 Rg8 28. Rf4 gxh5 29. Rh4 Rg6
30. Qxh5 Nxf6 31. Qf3 d4 32. e5 Bxf3 33. exf6 Qg3 34. Re2 Bxe2 0-1
[/pgn]
Vi forlater de vanligste variantene i denne sicilianske åpningen med 5. Lc4, et trekk som også har dårlig statistikk for hvit. Vanligst er definitivt 5. Sc3.
Hvit kommer uansett marginalt bedre ut av åpningen, har rokert tidlig og fått offiserer i spill. Hvit velger så å gi løperparet, noe som nok ikke er best. Sort får også en irriternende bonde på c4 som fratar d3 for dronningen.
Nå følger fint spill fra sort, og med h3 svekkes g2 betydelig, noe som en erfaren mann som hr. Farner ikke lar passere ustraffet. Sjakken med 14…Lh2 kan virke litt unødvendig, men det tvinger kongen over på h1, og dermed er dronning, tårn og konge alle mål for en gaffel, hvis sort bare kan få hvits løper bort fra e1-h4 diagonalen.
Nå får vi imidlertid en oppvisning i presist forsvarsspill fra hvit, der dronningen kommer ut av gaffelen, løperen støttes og stillingen framstår igjen som jevn – men sorts fordel er at hvit må være svært nøyaktig for ikke å ryke på en skikkelig smell.
Det er ikke sikkert 18…Lxf2 er riktig; det tar noe av kraften ut av angrepet. På den annen side; hvis den opprinnelige planen ikke virket, er det på tide med en ny.
Hvit går over fra å forsvare seg til å måtte finne på noe offensivt. Valget er f4-f5, men Fritz foretrekker 21. e5 i stedet for f5.
Sort lar spenningen bli ved, og spiller 24…d5. Det gir anledning til å spille 25. f6 – som ikke er fullt så sterkt som 25. exd5 exd5, 26. Te7 – men som fortsatt er klart overtak for hvit. Men oppfølgingen er ikke den riktige. 26. Dd2 er ikke nok; hvit må åpne i sentrum for å få med nok kraft i angrepet (se varianten i diagrammet).
Honnør til sort som også finner det eneste trekket som vinner i denne stillingen: 26…Kh8! Så snart sort får slått av springeren på h5 er partiet i realiteten over til fordel for sort.
