Her er partiene fra runde 2 – med noen raske analyser.
Rune – Tim 1-0
[pgn height=460]
[Event «?»]
[Site «?»]
[Date «2014.01.27»]
[Round «?»]
[White «Wågene, Rune Arild»]
[Black «Wanvik, Tim»]
[Result «1-0»]
[PlyCount «51»]
[EventDate «2014.??.??»]
1. e3 e5 2. Nc3 d5 3. d3 Nc6 4. e4 d4 5. Nd5 Nf6 6. Bg5 h6 7. Bh4 g5 8. Bg3
Nxd5 9. exd5 Qxd5 (9… Bb4+ 10. Ke2 Qxd5) 10. Nf3 Bb4+ 11. Nd2 Be6 12. a3 Ba5
13. Qe2 (13. b4 Bb6 14. h4) 13… f6 14. Qh5+ Bf7 15. Qg4 Qe6 (15… h5 16. Qf5
Bxd2+ 17. Kxd2 Qd6) 16. Qf3 f5 17. h3 f4 (17… e4 18. dxe4 fxe4 19. Qe2 e3 20.
fxe3 dxe3) 18. Bh2 Qd6 19. b4 Bb6 20. Nc4 Bxc4 21. dxc4 Qg6 (21… O-O-O) 22.
Bd3 Qe6 23. Qh5+ Qf7 24. Bg6 Nd8 25. Bxf7+ Nxf7 26. c5 1-0
[/pgn]
Rune velger en sjelden åpning, og vi er på uspilt mark allerede etter 3…Sc6. Etter det litt tvilsomme 4. e4 spiller Tim helt riktig 4…d4! og tar et klart initiativ i partiet.
Etter 9. exd5 har sort to viktige muligheter: Å ta bonden med dronningen, eller presse mot hvits konge. Computeren Fritz mener det siste er best. Det vil stoppe hvit fra å rokere. Løpersjakken kommer, men først etter at hvit har fått sin springer i spill – det er en viktig forskjell.
I den neste perioden av partiet spiller hvit presist, og klarer å få til et motspill. Selv om sort fortsatt står best, er det nå langt mer å passe på og mye større behov for å bruke tiden til rådighet til å analysere stillingen som har oppstått i løpet av få trekk.
Etter at dronningen er drevet tilbake med 14…Lf7, er det nok – som Fritz påpeker – best å fortsette å presse dronningen med 15…h5! – alternativt bytte springer mot løper på d2 og hindre hvit i å kunne rokere.
Sorts valg er ikke feil – når man står best er det helt i orden å prøve å bytte dronning.Oppfølgingen med f5 er også riktig, men deretter krever nok stillingen 17…e4! Sort kan uten problemer angripe for fullt så lenge springeren på d2 er bundet.
Men hvit slipper litt unna, og får igjen motspill via 19. b4 og 20. Sc4. Med 20…Lxc4 forsvinner en viktig forsvarer fra hvits kongeside. Nå ville 21…0-0-0 brakt kongen i sikkerhet og tårnene i spill. I stedet får hvit fortsette motspillet med 22. Ld3, som leder til den kombinasjonen som sort overser.
Asle – Geir H 1-0
[pgn height=460]
[Event «Kampen vår»]
[Date «2014.01.27»]
[Round «2»]
[White «Jørgensen, Asle»]
[Black «Hem, Geir»]
[Result «1-0»]
[PlyCount «31»]
[EventDate «2014.??.??»]
1. d4 Nf6 2. c4 e6 3. Nc3 Nc6 4. Nf3 b6 (4… Bb4 5. e3 O-O 6. Bd3) 5. g3 Ba6
6. e3 (6. e4) 6… Rb8 7. a3 Bb7 8. Bg2 Na5 9. b3 d5 10. O-O Qd7 (10… Bd6)
11. Ne5 Qd8 12. cxd5 exd5 13. b4 Nc6 14. Qa4 Qd6 15. Nb5 Qe6 (15… Qd8 16.
Nxa7) 16. Nxc7+ 1-0
[/pgn]
Sort velger en litt uvanlig variant i åpningen, (E10 Blumenfeldt Gambit), som ikke er mye spilt. 4…b6 er også sjelden – vanligere og antakelig bedre er 4…Lb4. Med 5…La6? er vi helt ute av noens bok. Trusselen mot c4 er en illusjon; sort plasserer sin løper på et litt ubrukelig felt for å true noe som enkelt kan avvises med et normalt, utviklende trekk. Altså en klar fordel for hvit.
6. e3 er imidlertid veldig passivt; hvit har initiativet og bør kjøre på med e4. I den neste fasen bruker hvit for lang tid og fianchetterer løperen slik at den står og peker nedover en vakker, men akk så uinteressant diagonal akkurat nå.
Sort går seg imidlertid vill med 10…Dd7?? i en stilling der to normale utviklingstrekk er oppskriften: 10…Ld6 og 11…0-0. Så følger en oppvisning i angrepsspill, der hvit velger de riktige trekkene og ikke gir sort noen mulighet. Med 14. Da4! kollapser sorts stilling.
Ole Petter vs Stein 1-0
[pgn height=460]
[Event «Kampen vår»]
[Date «2014.01.27»]
[Round «?»]
[White «Pedersen, Ole Petter»]
[Black «Hansen, Stein Sjuls»]
[Result «1-0»]
[ECO «D08»]
[Annotator «Eier»]
[PlyCount «95»]
[EventDate «2014.??.??»]
1. d4 d5 2. c4 e5 3. dxe5 d4 4. Nf3 Nc6 5. a3 Bc5 (5… Nge7 6. Nbd2 Ng6 7. Nb3
Ngxe5 8. Nxe5 Nxe5 9. Qxd4 Qxd4 10. Nxd4 Nxc4 11. e4 Nb6 (11… Nd6 12. e5 Nf5
13. Nb5 Kd8 14. Bg5+ Be7 15. Rd1+ Bd7 16. Bd3 Bxg5 (16… g6 17. Bf4) 17. Bxf5)
12. Nb5 Kd8 13. Bf4) 6. b4 Nxb4 (6… Be7 7. Bb2 (7. Nbd2)) 7. axb4 Bxb4+ 8.
Bd2 Bc5 9. Bg5 Bb4+ 10. Nbd2 Qd7 11. g3 a5 12. Bg2 h6 13. Bf4 Ne7 14. O-O Ng6
15. e6 fxe6 16. Ne5 Nxe5 17. Bxe5 c5 18. Ne4 Ra6 19. Qd3 O-O 20. f4 b6 21. Nd6
Ra7 22. Qg6 Bb7 23. Nxb7 Rxb7 24. Bxb7 Qxb7 25. Qxe6+ Kh8 26. Qxh6+ Kg8 27.
Qe6+ Kh8 28. f5 Bd2 29. Bf4 Bc3 30. Rab1 d3 31. exd3 Rf6 32. Qe4 Qf7 33. Be5
Bd4+ 34. Bxd4 cxd4 35. g4 Qd7 36. Rb5 Qc8 37. Rf3 Kg8 38. Rh3 Qd8 39. Rd5 Qf8
40. Rxd4 a4 41. Qd5+ Rf7 42. Qd8 a3 43. Qxf8+ Rxf8 44. Re3 Ra8 45. Re1 a2 46.
Ra1 Kf7 47. g5 Ra7 48. h4 1-0
[/pgn]
Albin-gambit hadde jeg tilfeldigvis akkurat sett litt på. Jeg vet ikke om det gjorde sort litt usikker at jeg spilte de første fem trekkene i løpet av maks 30 sekunder, men 5…Lc5? er ikke bra. 6. b4 gir dermed både rom på dronningfløyen og vinner tempo.
Deretter gjør sort et offer som ikke har kraft nok bak seg, det enkle angrepet med én offiser blir lett drevet tilbake og hvit står ganske enkelt til vinst. Men det er mulig å trå feil. 11. g3 er litt risikabelt, jeg gir egen løper få felter å gå til – men jeg så at e6 ville løse problemet; hvis sort jakter på løperen gir jeg en bonde mot å få løperen på et fint felt.
Sort har et lite motspill med sin a-bonde, men den blir ikke rørt før det er altfor sent. Etter hvert konsentrerer jeg meg om å avvikle og stoppe muligheter for motspill.
Kasper – Trond 0-1
[pgn height=460]
[Event «Kampen vår»]
[Site «?»]
[Date «2014.01.27»]
[Round «2»]
[White «Becker-Andersen, Kasper»]
[Black «Kristoffersen, Trond»]
[Result «0-1»]
[ECO «B10»]
[PlyCount «90»]
[EventDate «2014.??.??»]
1. e4 c6 2. Nf3 d5 3. e5 Be6 (3… g6 4. Be2 Bg7) 4. d4 Nd7 5. Bd3 h6 6. h3 a6
7. O-O c5 8. Be3 c4 9. Be2 b5 10. Nfd2 Rc8 11. Bg4 (11. Nc3 b4 12. Na4) 11…
Bxg4 12. Qxg4 e6 13. f4 Ne7 14. c3 Nf5 15. Re1 Be7 16. Nf3 (16. Nf1 O-O 17. Bf2
) 16… O-O (16… h5 17. Qxf5 exf5) 17. b3 a5 18. Nbd2 b4 19. cxb4 c3 20. Nf1
axb4 (20… Bxb4) 21. Re2 g6 22. Ne1 h5 23. Qf3 Rc6 24. g4 hxg4 25. hxg4 Nxe3
26. Nxe3 Qa8 27. Qh3 f6 28. Rh2 Kf7 29. Qh7+ Ke8 30. Qxg6+ Kd8 31. Nd3 Kc7 32.
Rh7 Qe8 33. Qg7 Bd8 34. Nxb4 Rb6 35. Nbxd5+ exd5 36. Nxd5+ Kb8 37. Nxb6 Bxb6
38. Qxd7 Qxd7 39. Rxd7 fxe5 40. Kg2 (40. fxe5 Rf4 41. Rc1 Rxg4+ 42. Kh1 Bxd4
43. e6) 40… Bxd4 41. f5 c2 42. Rc1 Rc8 43. Kf3 Bb2 44. f6 (44. Rxc2 Rxc2 45.
g5) 44… Bxc1 45. f7 Bh6 0-1
[/pgn]
Sjelden vi ser noe Caro-Kann-relatert i langsjakken vår, og her er vi i en uvanlig variant. 3. e5 kan virke aktivt og bra, men statistikken er faktisk dårlig – selv om Fritz (computeren) liker dette best. Med 3…Le6 er vi allerede ute av kjent farvann – og her står løperen veldig dårlig. Hvit får umiddelbart et overtak – men det kunne vært utnyttet mer aktivt og aggressivt enn det som er tilfellet i partiet.
Etter ni trekk har hvit utvikle fire offiserer, sort to – og den ene står altså feilplassert. Visuelt har sort en fin bondestilling på dronningfløyen, men den er foreløpig helt ufarlig – og kan eventuelt møtes via a4 og b3.
11. Lg4 gir imidlertid sort hjelp – nå kan han kvitte seg med sin dårligste brikke og få luft til å utvikle seg. Hvit følger aggressivt opp med f4?!, men det pareres fint med 13…Se7 som dekker f5.
Sort har kommet seg ut av åpningsproblemene, og får en kjempemulighet etter 16. Sf3?? – da kan dronningen fanges med h5. Sjekk alltid om dine brikker har felter å rømme til hvis de blir angrepet! Men sort ser ikke muligheten, og med 0-0 er anledningen også borte for godt.
Sort får etterhvert en interessant fribonde på c3, som hvit må ta hensyn til. Men likefullt er det hvit som finner den beste veien gjennom motstandernes forsvar, når h-linja åpnes.
Det er veldig mange kompliserte stillinger i dette partiet, og det er helt umulig for spillere på vårt nivå å finne det computerne mener er beste trekk. Hvit gjennomfører angrepet ganske bra, og etter 39. Txd7 er dette en klart vunnet stilling. Det gjelder bare å stoppe motspill fra sorts to gjenværende offiser, og passe på fribonden på c3. En mulighet er først å bli kvitt f-bonden, så sikre c-bonden – eventuelt ved å bytte tårn mot løper (tårn og fire-fem bønder mot tårn og maks en bonde er enkel seier. Men så lenge sort har TO offiserer, er det gode muligheter for motspill.
44. f6 taper dessverre, siden sort rekker å slå tårnet og få løperen tilbake i tide til å dekke forvandlingsfeltet.
Et spennende parti!
Henrik vs Harald 1/2 – 1/2
[pgn height=460]
[Event «Kampen vår»]
[Site «?»]
[Date «2014.01.27»]
[Round «2»]
[White «Berg-Olsen, Henrik»]
[Black «Hageland, Harald»]
[Result «*»]
[ECO «A30»]
[Annotator «Ole Petter,Pedersen»]
[PlyCount «71»]
1. Nf3 c5 2. c4 Nc6 3. g3 d6 4. Bg2 Bd7 5. O-O g6 6. d3 Bg7 7. a4 Nf6 8. Bd2
O-O 9. a5 (9. Nc3 Re8 10. Qb3) 9… Ne8 10. Bc3 (10. Qc1 Nc7 11. Nc3) 10…
Bxc3 11. Nxc3 Nxa5 12. e4 Nc6 13. Re1 e5 (13… Bg4 14. Qd2 Bxf3 15. Bxf3 Nd4
16. Bd1 e5 17. Qh6) 14. Qd2 Kg7 15. Nd5 Nf6 16. Ne3 a6 17. Nc2 Ne8 (17… Qb6
18. Rab1 Qb3 19. Na1 Qb4 20. Nc2 Qxd2 21. Nxd2 b5) 18. b4 Nc7 19. bxc5 dxc5 20.
Ne3 Nb4 (20… Qe7 21. Nd5 Qd6) 21. Nxe5 f6 22. Nxd7 Qxd7 23. Nd5 Nbxd5 24.
exd5 Rfe8 25. Qf4 (25. Reb1 Rab8 26. Rb6) 25… Rxe1+ 26. Rxe1 Re8 27. Rxe8
Nxe8 28. h4 (28. d4 Qe7 29. Bf3 b5) 28… Qd6 29. Qd2 b5 30. cxb5 (30. d4 cxd4
31. Qxd4 bxc4 32. Qxc4) 30… axb5 31. Qa5 b4 32. Qb5 Nc7 33. Qc4 Qe7 34. Kf1
Qd6 35. Kg1 Qe7 36. Kf1 *
[/pgn]
Med 3…d6 er vi allerede godt ute av de mest brukte variantene, og det er ikke et valg som har spesielt god statistikk for hvit – men computeren har ikke noe spesielt i mot åpningen for sort.
Hvit kjører sin a-bonde fram til a5 relativt tidlig, minuset er at b4 er kontrollert av sort, og det binder tårnet til en forsvarsoppgave foreløpig.
10. Lc3 bryter mot prinsippet å utvikle brikkene før man flytter en brikke nok en gang. Bedre var antakelig computerens foretrukne trekk: Dc1, som gjør at hvit kontrollerer diagonalen og eventuelt kan spille Lh6 på et tidspunkt. På den annen side er det en taktikk som benyttes: Sort bytter bort sin mørke løper og svekker dermed forsvaret av sin kongeside. Det gir imidlertid sort en bonde, og det er et stort spørsmål her om hvit har nok kompensasjon for bonden.
Etter 13. Te1 har sort en mulighet til å få sin springer til d4 via Lg4 og avbytte – og deretter truer en gaffel på b3 som tvinger løperen til d1.
Sort er litt forelsket i Se8-trekket, det gjøres for andre gang etter 17. Sc2. Bedre var et mer direkte angrep med 17…Db6 – hvits b-bonde er et potensielt svakt punkt – og det å sette tårnet på b1 er ikke veldig morsomt for hvit. Med 18…Db3 har sort et flott angrep, og må utnytte overtaket med et bondeangrep på dronningfløyen.
Partiet skifter karakter med 20…Sb4??, hvor sort gir bonden tilbake. Hvit får nå et kraftig initiativ. Men når tårnene forsvinner har sort klart å stå i mot – her var det nok bedre å unngå tårnbyttene.
Kristoffer – Geir F 0-1
[pgn height=450]
[Event «Kampen vår»]
[Site «?»]
[Date «2014.01.27»]
[Round «2»]
[White «Gressli, Kristoffer»]
[Black «Farner, Geir»]
[Result «0-1»]
[ECO «B84»]
[Annotator «Ole Petter,Pedersen»]
[PlyCount «120»]
[EventDate «2014.??.??»]
1. e4 c5 2. Nf3 Nc6 3. d4 cxd4 4. Nxd4 e6 5. Nc3 a6 (5… Qc7) 6. Be2 Qc7 7.
O-O Nf6 8. Be3 Be7 9. f4 d6 10. Kh1 Bd7 11. a3 Rd8 12. Qd2 O-O 13. Rf3 (13. Bf3
) 13… Nxd4 14. Bxd4 e5 15. Be3 Bg4 (15… Bc6 16. Bd3 d5) 16. Rg3 Bxe2 17.
Qxe2 Qc6 18. fxe5 dxe5 19. Bg5 Rd7 20. Bh6 Ne8 21. Bxg7 Nxg7 22. Qg4 Bf6 23.
Nd5 Rxd5 24. exd5 Qxd5 25. Rf1 Rd8 26. h3 Qc6 27. Qf5 (27. Rc3 Qb6 28. Rb3)
27… Kh8 28. Qxf6 Qxf6 29. Rxf6 Nh5 30. Rff3 Nxg3+ 31. Rxg3 Rd2 32. Rc3 Kg7
33. Kg1 Kg6 34. b4 Rd7 35. Kf2 f5 36. g4 (36. Ke2) 36… f4 37. Rc4 Kf6 38. Kf3
Ke6 39. Ke4 Rd1 40. Rc7 Rd4+ 41. Kf3 Rd2 42. Rxb7 (42. a4 Kd6 43. Rxb7 Rxc2 44.
Rxh7 Rc3+ 45. Ke2 Rb3 46. Rh6+ Kd5 47. Rxa6) 42… Rxc2 43. Rxh7 Rc3+ 44. Kf2
Rxa3 45. Rh6+ Kd5 46. g5 e4 47. g6 Ra2+ 48. Ke1 Rg2 49. Rh4 f3 50. Rg4 Rxg4 51.
hxg4 Ke6 52. g5 e3 53. Kf1 Ke7 54. Ke1 Kf8 55. Kf1 Kg7 56. b5 axb5 57. Ke1 b4
58. Kf1 b3 59. Ke1 b2 60. Kf1 b1=Q# 0-1
[/pgn]
Her har vi rundens mest teoretisk korrekte parti – vi er bevisst eller ubevisst inne i Scheveningen-varianten i siciliansk. Sort spiller 5…a6 i stedet for det mest brukte 5…Dc7, som følger i neste trekk i stedet.
Først ved 10…Ld7 avviker vi for alvor fra det vanligste (0-0), og deretter er vi fort ute i litt ukjent farvann.
13. Tf3 er ikke helt presist, det er nok bedre å sette løperen der – det beholder kontakten mellom tårnene og øker presset på d5. Sort går imidlertid feil vei med løperen, den billige trusselen Lg4 er enkel å forsvare seg mot – i denne stillingen er det e4 som virkelig er hvits svake punkt. Lc6 er derfor klart bedre.
Hvit får nå riktignok en isolert bonde, som dessuten er under sterkt angrep. Men 20. Lh6 er også et for enkelt triks, det er lett for sort å finne 20…Se8 som også angriper løperen. Hvit velger nå det ukorrekte – men spennende – offeret på g7. Sort må riktignok gi tilbake materiell, men blir stående to offiserer mot tårn – noe som i nesten alle tilfeller vil være klart nok til vinst.
Nå får riktignok hvit en mulighet til å tvinge fram en trekkgjentakelse. Dronningen må stå på 6. raden, ellers ryker løperen.
I stedet havner vi i et sluttspill som kanskje teoretisk sett er remis, men som nok også Magnus Carlsen ville likt. Sort har de klart beste bøndene, e-bonden er fri og støttet av f-bonden, mens hvit ikke har noen umiddelbare muligheter for gjennombrudd.
Det avgjørende trekket er 36. g4. Å pushe bøndene i en slik stilling på kongefløyen er definitivt ikke å anbefale. Sort har plutselig to fribønder… Mye bedre var Ke2, som tar kontroll over de viktige feltene i d-linja – den eneste åpne linja på brettet.
Sort er imidlertid ikke helt presis, og hvit kan spille 42. a4 som nærmest bringer sort i en trekktvang. Tårnet kan ikke gå noe sted uten å gi en bonde, bonden kan ikke gå til e4 og om kongen går et sted, kan hvit ta to bønder og få fribønder på kongesiden.
Hvit velger NESTEN denne løsningen, men slik det blir, kan sort sjakke på c3 og ta nok en bonde. Da henger ikke lenger bonden på a6, og hvits sjakk på h6 er litt meningsløs.
